Stengt flyplass og stengt luftrom: askesky, strømbrudd, tankanlegg og droner
Kort oppsummert
Som regel blir det ingen kompensasjon, men det skjer ikke automatisk. Stenging av luftrommet, flyplassen eller rullebanen besluttes av myndighetene og ligger normalt utenfor flyselskapets faktiske kontroll. I de stengingstilfellene der EU-domstolen har tatt stilling, askeskyen og bensinen på rullebanen, ble hendelsen vurdert som en ekstraordinær omstendighet, og da utbetales økonomisk kompensasjon sjelden. Flyselskapet må likevel kunne vise at akkurat din flyging ble rammet av stengingen, og at det traff tiltak tilpasset situasjonen. Ved innstilt fly består plikten til å tilby omruting eller refusjon, og plikten til assistanse mens du venter, på forordningens vilkår.
Av Airlate · Publisert · Oppdatert
Svar på noen spørsmål om flyet ditt, så får du en kostnadsfri foreløpig vurdering. Hvis stengingen holder som grunn for flyselskapets avslag, går vi gjennom det når du har sendt inn saken.

Stengingen alene avgjør ikke: to ledd må være oppfylt
Ved innstilt fly kan forordning 261/2004 gi rett til økonomisk kompensasjon, og EU-domstolen har slått fast at passasjerer på forsinkede flyginger kan likestilles med passasjerer på innstilte flyginger når det gjelder retten til kompensasjon etter artikkel 7, hvis de får et tidstap på tre timer eller mer til endelig bestemmelsessted.
Unntaket står i artikkel 5 nr. 3: flyselskapet slipper å betale hvis det kan godtgjøre at hendelsen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Forordningens fortale punkt 14 nevner blant annet værforhold som gjør det umulig å gjennomføre flygingen, sikkerhetsrisikoer og uventede mangler ved flysikkerheten som eksempler. Bevisbyrden ligger hos selskapet.
Det første leddet er at hendelsen i det hele tatt er en ekstraordinær omstendighet. Her stiller domstolen to krav som begge må være oppfylt, de er kumulative: hendelsen skal etter sin art eller sitt opphav ligge utenfor selskapets normale virksomhet og ligge utenfor dets faktiske kontroll. I saken om bensin på start- og landingsbanen ved Treviso var begge oppfylt: bensinen stammet ikke fra selskapets eget fly, renholdet av rullebanene hører ikke til selskapets oppgaver, og selskapet må rette seg etter flyplassmyndighetens beslutning om å stenge banen. Domstolen kom til at bensinen på banen, som førte til at banen ble stengt, var en ekstraordinær omstendighet som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Domslutningen er likevel betinget: den gjelder bensin som ikke stammer fra et luftfartøy som tilhører det luftfartsselskapet som utførte flygingen.
Det andre leddet er at omstendigheten ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Selskapet må også ha truffet tiltak tilpasset situasjonen for å unngå konsekvensene, og den delen av forsinkelsen som ikke skyldes stengingen, kan ikke skyldes på den.
Askeskyen i 2010: ekstraordinær, men ikke fri for plikter
Utbruddet av Eyjafjallajökull begynte 20. mars 2010 og gikk 14. april over i en eksplosiv fase. Dagen etter ble luftrommet over flere medlemsstater stengt på grunn av asken. En passasjer hvis flyging Faro–Dublin ble innstilt 17. april, krevde dekket utgiftene sine til mat, overnatting og transport frem til hun kunne reise hjem 24. april.
Dommen 31. januar 2013 i sak C-12/11 er fortsatt utgangspunktet. Stengingen av luftrommet som følge av utbruddet var ekstraordinære omstendigheter, men disse fritok ikke luftfartsselskapet fra plikten etter artikkel 5 nr. 1 bokstav b og artikkel 9 til å yte assistanse.
Domstolen avviste uttrykkelig tanken om en egen kategori av «særlig ekstraordinære omstendigheter» utover dem som er nevnt i artikkel 5 nr. 3. Av forordningens ordlyd fremgår det heller ikke at assistanseplikten ved slike omstendigheter skulle være begrenset i tid eller beløp. Godtgjørelse for assistanse som selskapet ikke ordnet, vurderes derimot etter hva som var nødvendig, egnet og rimelig i situasjonen.
Hold to ting fra hverandre: en gyldig grunn til å la være å betale standardkompensasjonen er ikke en gyldig grunn til å la passasjerene stå uten mat eller hotell.
Kort oversikt: hva EU-domstolen faktisk har behandlet
- Luftrommet stengt etter vulkanutbrudd: ekstraordinær omstendighet, men assistanseplikten består, og av forordningens ordlyd fremgår ingen grense i tid eller beløp (C-12/11).
- Luftrommet stengt etter et strømbrudd som slo ut radar og navigasjonssystemer: selskapet skal ved planleggingen i rimelig utstrekning ta hensyn til risikoen for forsinkelser (C-294/10).
- Generell feil i flyplassens system for drivstofftilførsel: kan være en ekstraordinær omstendighet når avgangsflyplassen har ansvar for driften av systemet (C-308/21).
- Bensin på start- og landingsbanen som fører til at banen stenges: ekstraordinært og ikke mulig å unngå, men domslutningen gjelder bensin som ikke stammer fra et fly som tilhører selskapet som utførte flygingen (C-159/18).
- Bevisbyrden for unntaket ligger hos flyselskapet, ikke hos deg (artikkel 5 nr. 3).
- Stenginger på grunn av droner: vi har ikke funnet noen dom fra EU-domstolen å støtte oss på.
Ekstraordinært betyr ikke at flyselskapet er fritt
At årsaken godtas som ekstraordinær, påvirker bare den økonomiske standardkompensasjonen. Ved innstilt fly består valget mellom omruting og refusjon etter artikkel 8, og assistanse etter artikkel 9, altså mat og drikke i forhold til ventetiden, hotell når en overnatting er nødvendig og transport til og fra hotellet, skal selskapet ordne på forordningens vilkår, uansett hva årsaken var. Ved forsinkelse følger pliktene i stedet av artikkel 6: assistanse etter artikkel 9 avhengig av hvor lang forsinkelsen er og hvor lang flyreisen er, og ved minst fem timers forsinkelse rett til refusjon etter artikkel 8 nr. 1 bokstav a. Noen rett til å velge omruting gir ikke artikkel 6.
Ordner selskapet ingenting, kan du måtte legge ut selv. Da er det lurt å ta vare på kvitteringer og holde utgiftene innenfor det som var nødvendig, egnet og rimelig, siden det er det målestokken domstolen brukte i askesky-saken. Det kan også være nyttig å be om en skriftlig begrunnelse før et nei til kompensasjonskravet godtas.
Dronealarm: ingen dom fra EU-domstolen
Droneobservasjoner kan føre til at en flyplass stanser trafikken. Vi har ikke funnet noen dom fra EU-domstolen der en slik stenging er prøvd i en sak om forordning 261/2004, og denne artikkelen påstår derfor ikke hvordan en dronealarm skal vurderes.
Det som kan sies, er hvordan domstolen har resonnert i nærliggende saker: avgjørende har vært om hendelsen etter sin art eller sitt opphav lå utenfor flyselskapets normale virksomhet og utenfor dets faktiske kontroll. Et slikt resonnement er en analogi, ikke en avgjørelse. Bevisbyrden ligger fortsatt hos selskapet, som må vise både at omstendigheten ikke kunne unngås til tross for alle rimelige tiltak, og at det traff tiltak tilpasset situasjonen for å unngå konsekvensene.
Eksempel: strømbruddet som slo ut radaren
I sak C-294/10 var det svenske luftrommet i Malmø-regionen stengt 14. juli 2006 etter et strømbrudd som slo ut flytrafikkens radar og navigasjonssystemer. Flygingen København–Riga ble stående med passasjerene om bord og ble innstilt senere samme kveld.
Domstolens svar 12. mai 2011 gjaldt ikke om stengingen var ekstraordinær, men det andre leddet: fordi selskapet har plikt til å treffe alle rimelige tiltak for å forebygge ekstraordinære omstendigheter, må det ved planleggingen av flygingen i rimelig utstrekning ta hensyn til risikoen for forsinkelser hvis slike omstendigheter skulle inntreffe, og planlegge for en viss tidsreserve. Noen generell minste reservetid som gjelder alle selskaper i alle situasjoner, kreves derimot ikke, og reservetiden kan ikke være så lang at selskapet tvinges til urimelige ofre i forhold til sin kapasitet på tidspunktet.
Det betyr at en ekstern stenging alene ikke avgjør saken. Hvis selskapets planlegging er mangelfull på dette punktet, kan kompensasjon likevel bli aktuelt, men hvor stor margin som kreves, kan ikke leses ut av dommen.
Hvor mye det kan dreie seg om
Holder ikke flyselskapets henvisning til stengingen, og forordningens øvrige vilkår er oppfylt, beregnes kompensasjonen etter flyreisens lengde, ikke etter hva billetten kostet. Ble du tilbudt en omruting som kom frem høyst to, tre eller fire timer etter den opprinnelige ankomsttiden, avhengig av flyreisens lengde, kan selskapet sette ned beløpet med halvparten (artikkel 7 nr. 2).
| Flystrekning | Kompensasjonsnivå |
|---|---|
| Flyreiser på opptil 1 500 km | 250 € |
| 1 500–3 500 km (og lengre flyreiser innenfor EU) | 400 € |
| Flyreiser på over 3 500 km | 600 € |
Beløpene gjelder per passasjer.
Flyselskapet kan halvere beløpet hvis det tilbyr omruting som gjør at du kommer fram maksimalt 2 timer (opptil 1 500 km), 3 timer (1 500–3 500 km og lengre flyreiser innenfor EU) eller 4 timer (andre flyreiser over 3 500 km) etter den opprinnelige ankomsttiden (artikkel 7 nr. 2). Ved forsinkelse på en flyreise over 3 500 km til eller fra et land utenfor EU kan beløpet i tillegg halveres hvis du kommer fram minst tre, men mindre enn fire timer for sent (EU-domstolen, Sturgeon m.fl., avsnitt 63).
Vanlige spørsmål om stengt flyplass og stengt luftrom
Ikke som bevis. Det er selskapet som skal vise at unntaket i artikkel 5 nr. 3 gjelder i akkurat ditt tilfelle. Det kan være nyttig å be om en skriftlig begrunnelse som oppgir hvilken stenging det gjelder, hvor lenge den varte, hvordan den påvirket akkurat din flyging og hva selskapet gjorde for å unngå eller begrense følgene. En standardsetning uten opplysninger er ikke noe grunnlag.
Artikkel 5 nr. 3 virker likt i begge tilfeller. EU-domstolen har likestilt passasjerer på forsinkede flyginger med passasjerer på innstilte flyginger når det gjelder retten til kompensasjon, hvis tidstapet til endelig bestemmelsessted er tre timer eller mer, og det samme unntaket kan påberopes mot begge. Assistanseplikten mens du venter følger forordningens egne vilkår: artikkel 5 ved innstilt fly og artikkel 6 ved forsinkelse.
Nei, normalt ikke. I askesky-saken slo domstolen fast at plikten til å yte assistanse gjelder også ved ekstraordinære omstendigheter av lang varighet, og at det ikke fremgår av forordningens ordlyd at plikten skulle være begrenset i tid eller beløp. Etter Kommisjonens tolkingsretningslinjer består retten til assistanse så lenge du venter på omruting så snart som mulig eller på en returflyging. Blir du selv enig med selskapet om å reise på et senere tidspunkt som passer deg, opphører den. Må du ordne overnattingen selv, er det lurt å ta vare på kvitteringer og holde kostnadene innenfor det som var nødvendig, egnet og rimelig.
Dette er dagens regler. Når endringsforordningen (EU) 2026/2202 begynner å gjelde 23. oktober 2027, kan flyselskapet som hovedregel begrense hotellet til tre netter, hvis hendelsen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått. Begrensningen gjelder ikke for eksempel personer med funksjonsnedsettelse eller nedsatt mobilitet. Når den forordningen gjelder i Norge, er ikke fastsatt.
Det kan den. I sak C-308/21 kom domstolen til at en generell feil i systemet for drivstofftilførsel til luftfartøy kan anses som en ekstraordinær omstendighet når det er avgangsflyplassen som har ansvar for driften av systemet. Domstolen skilte det fra et teknisk problem ved en tanking som gjøres sammen med selskapets eget personell: et slikt problem kan høre til selskapets normale virksomhet. Uansett er det selskapet som skal vise at unntaket gjelder.
Usikker på om stengingen holder som grunn?
Svar på noen spørsmål, så får du en kostnadsfri foreløpig vurdering. Sender du inn saken og godtar vilkårene, inngås et oppdrag, og da går vi gjennom flyselskapets begrunnelse mot forordningen og EU-domstolens praksis.
Svar på noen spørsmål om flyet ditt, så får du en kostnadsfri foreløpig vurdering. Hvis stengingen holder som grunn for flyselskapets avslag, går vi gjennom det når du har sendt inn saken.
Kilder
- Dom i sak C-12/11, Denise McDonagh mot Ryanair Ltd (tredje avdeling, 31. januar 2013) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-01
- Dom i sak C-294/10, Andrejs Eglītis og Edvards Ratnieks mot Latvijas Republikas Ekonomikas ministrija (tredje avdeling, 12. mai 2011) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-01
- Dom i sak C-308/21, KU, OP og GC mot SATA International – Azores Airlines SA (åttende avdeling, 7. juli 2022) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-01
- Dom i sak C-159/18, André Moens mot Ryanair Ltd (fjerde avdeling, 26. juni 2019) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-01
- Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004, artikkel 5 nr. 1 og 3, artikkel 6, artikkel 7 nr. 1 og 2, artikkel 8 og 9 samt fortalens punkt 14 · EUR-Lex · Forordning · hentet 2026-10-01
- Dom i de forente sakene C-402/07 og C-432/07, Sturgeon m.fl. mot Condor Flugdienst GmbH samt Böck og Lepuschitz mot Air France SA (fjerde avdeling, 19. november 2009) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-01
- Dom i sak C-315/15, Marcela Pešková og Jiří Peška mot Travel Service a.s. (tredje avdeling, 4. mai 2017) · EUR-Lex / EU-domstolen · Rettspraksis · hentet 2026-10-06
- Kommisjonens kunngjøring: Tolkingsretningslinjer for forordning (EF) nr. 261/2004 og rådsforordning (EF) nr. 2027/97 (C/2024/5687, 25. september 2024) · EUR-Lex / Europakommisjonen · Myndighet · hentet 2026-10-06
- Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2026/2202 av 16. september 2026 om endring av forordning (EF) nr. 261/2004 og rådsforordning (EF) nr. 2027/97 (EUT L, 2.10.2026) · EUR-Lex (Den europeiske unions tidende) · Forordning · hentet 2026-10-06
- Enighet i EU om nye flypassasjerrettigheter (24.6.2026) · EUs delegasjon i Norge · Myndighet · hentet 2026-10-06
