Stengt flyplass og stengt luftrom: askesky, strømbrudd, tankanlegg og droner

Ved innstilt fly kan forordning 261/2004 gi rett til økonomisk kompensasjon, og EU-domstolen har slått fast at passasjerer på forsinkede flyginger kan likestilles med passasjerer på innstilte flyginger når det gjelder retten til kompensasjon etter artikkel 7, hvis de får et tidstap på tre timer eller mer til endelig bestemmelsessted.

Unntaket står i artikkel 5 nr. 3: flyselskapet slipper å betale hvis det kan godtgjøre at hendelsen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Forordningens fortale punkt 14 nevner blant annet værforhold som gjør det umulig å gjennomføre flygingen, sikkerhetsrisikoer og uventede mangler ved flysikkerheten som eksempler. Bevisbyrden ligger hos selskapet.

Det første leddet er at hendelsen i det hele tatt er en ekstraordinær omstendighet. Her stiller domstolen to krav som begge må være oppfylt, de er kumulative: hendelsen skal etter sin art eller sitt opphav ligge utenfor selskapets normale virksomhet og ligge utenfor dets faktiske kontroll. I saken om bensin på start- og landingsbanen ved Treviso var begge oppfylt: bensinen stammet ikke fra selskapets eget fly, renholdet av rullebanene hører ikke til selskapets oppgaver, og selskapet må rette seg etter flyplassmyndighetens beslutning om å stenge banen. Domstolen kom til at bensinen på banen, som førte til at banen ble stengt, var en ekstraordinær omstendighet som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Domslutningen er likevel betinget: den gjelder bensin som ikke stammer fra et luftfartøy som tilhører det luftfartsselskapet som utførte flygingen.

Det andre leddet er at omstendigheten ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Selskapet må også ha truffet tiltak tilpasset situasjonen for å unngå konsekvensene, og den delen av forsinkelsen som ikke skyldes stengingen, kan ikke skyldes på den.

Utbruddet av Eyjafjallajökull begynte 20. mars 2010 og gikk 14. april over i en eksplosiv fase. Dagen etter ble luftrommet over flere medlemsstater stengt på grunn av asken. En passasjer hvis flyging Faro–Dublin ble innstilt 17. april, krevde dekket utgiftene sine til mat, overnatting og transport frem til hun kunne reise hjem 24. april.

Dommen 31. januar 2013 i sak C-12/11 er fortsatt utgangspunktet. Stengingen av luftrommet som følge av utbruddet var ekstraordinære omstendigheter, men disse fritok ikke luftfartsselskapet fra plikten etter artikkel 5 nr. 1 bokstav b og artikkel 9 til å yte assistanse.

Domstolen avviste uttrykkelig tanken om en egen kategori av «særlig ekstraordinære omstendigheter» utover dem som er nevnt i artikkel 5 nr. 3. Av forordningens ordlyd fremgår det heller ikke at assistanseplikten ved slike omstendigheter skulle være begrenset i tid eller beløp. Godtgjørelse for assistanse som selskapet ikke ordnet, vurderes derimot etter hva som var nødvendig, egnet og rimelig i situasjonen.

Hold to ting fra hverandre: en gyldig grunn til å la være å betale standardkompensasjonen er ikke en gyldig grunn til å la passasjerene stå uten mat eller hotell.