Blir håndbagasjen gratis? Dette står i den nye forordningen

Forordningen bruker begrepet personlig artikkel og definerer det i artikkel 2 bokstav ah: bagasje som ikke sjekkes inn, som oppfyller sikkerhetskravene, og som enten måler høyst 40 × 30 × 15 centimeter eller kan oppbevares under setet foran passasjerens sete. Definisjonen angir ingen vekt.

Definisjonen gir altså to alternativer, men sier ikke om det er passasjeren eller flyselskapet som velger hvilket som gjelder. Om en veske som får plass under setet, men er større enn 40 × 30 × 15 centimeter, alltid skal godtas, framgår derfor ikke av teksten.

Fortalen til forordningen, de nummererte begrunnelsene først i den, gir et bilde av hva det handler om. Fortalens punkt 42 nevner, som eksempler på gjenstander som er nødvendige for hele reisen, pass og andre reisedokumenter, nødvendige legemidler, personlig utstyr og lesestoff samt mat og drikke avhengig av flygingens lengde.

Håndbagasje er etter artikkel 2 bokstav ai bagasje som ikke sjekkes inn, som ikke er en personlig artikkel, og som oppfyller sikkerhetskravene. Definisjonen angir ingen mål.

Forskjellen fra den personlige gjenstanden ligger i ordvalget. For den personlige gjenstanden står det «uten ekstra kostnad». For håndbagasjen står det i stedet at det må være plass i flyets kabin, og ingenting om gebyret.

Fortalen peker i samme retning. Fortalens punkt 43 sier at flyselskaper og formidlere fortsatt skal kunne tilby billetter uten håndbagasje, og at formålet med regelen om prisvisning er at passasjerer lettere skal kunne sammenligne priser som inkluderer håndbagasje. Punktet forklarer håndbagasje med en trillekoffert som eksempel. Etter fortalens punkt 45 bør flyselskapene, uten at det berører prinsippet om fri prissetting, ha rimelige regler for hvor stor håndbagasjen kan være. Om felles minstekrav til håndbagasje er mulig, skal etter samme punkt vurderes ved gjennomgangen av forordning 1008/2008.

Spørsmålet om håndbagasje er ikke nytt for EU-domstolen. Sak C-487/12 (Vueling, 18. september 2014) gjaldt innsjekket bagasje, men i domsgrunnene la domstolen til, for å gi et fullstendig svar, at bagasje som ikke sjekkes inn, det vil si håndbagasje, i prinsippet skal anses som en uunnværlig del av passasjertransporten og derfor ikke kan gjøres til gjenstand for et pristillegg, forutsatt at den oppfyller rimelige krav til vekt og mål og gjeldende sikkerhetskrav (punkt 40). Uttalelsen er ikke en del av selve domslutningen, som tolker regelen om fri prissetting i artikkel 22 nr. 1 i forordning 1008/2008 for innsjekket bagasje. Hvilke mål som er rimelige, sa domstolen ikke. Forordning 1008/2008 gjelder også i Norge som forskrift.

Europakommisjonen leser dommen slik at håndbagasje som går utover slike rimelige krav, omfattes av flyselskapenes frie prissetting. I oktober 2025 innledet kommisjonen en overtredelsessak mot Spania, hvis lov ikke tillater at flyselskaper tar ekstra betalt for håndbagasje, og som har truffet sanksjonsvedtak mot fem flyselskaper for gebyrer på ekstra håndbagasje. Hvor grensen for rimelige krav går, og dermed om flyselskapet i dag kan ta betalt for en større kabinkoffert, har EU-domstolen altså ikke avgjort.

I den engelske språkversjonen bruker fortalens punkt 42 i den nye forordningen samme uttrykk som dommen («a necessary aspect of the carriage of passengers») om den personlige gjenstanden. Det taler for at tanken om at det som er nødvendig for reisen, skal være med i prisen, ikke er ny. Det nye i artikkel 11a er at forbudet nå står uttrykkelig i lovteksten, med en angitt størrelse: for en personlig gjenstand på høyst 40 × 30 × 15 centimeter, eller som får plass under setet foran, kan flyselskapet ikke ta ekstra betalt.

Hvordan dommen skal forstås for en større kabinkoffert, i dag og fra 23. oktober 2027, sier forordningen ingenting om. Hva som er rimelige krav, er heller ikke fastsatt i regelverket, og flyselskapene har ulike regler. Sikkerhetsreglene for hva du kan ha i håndbagasjen, finner du hos Luftfartstilsynet.

Samme forordning endrer også forordning 2027/97 om flyselskapers ansvar. Der innføres, fra samme dato, en ny artikkel 6b: når flyreiser til, fra eller innenfor EU selges, skal flyselskaper og formidlere tydelig oppgi hvor stor og tung bagasje som er inkludert i kabinen og i lasterommet for den aktuelle prisen, eventuelle begrensninger i antall gjenstander, eventuelle tilleggsgebyrer for både innsjekket bagasje og bagasje som ikke sjekkes inn, og hvilke grunner som kan gjøre at bagasje ikke kan tas med i kabinen.

At forordningen regner med mulige tilleggsgebyrer for bagasje som ikke sjekkes inn, taler også for at den ikke gjør kabinkofferten gratis.