Flyet landet på en annen flyplass: kompensasjon, transport eller ingenting?

Etter artikkel 2 bokstav l i forordning 261/2004 er en innstilt flyging en flyging som ikke er gjennomført, men som var planlagt på forhånd og hvor minst én plass var reservert. EU-domstolen har slått fast at det ikke er nok at flyet har tatt av etter den fastsatte ruten. Det må også nå bestemmelsesstedet etter den ruten. Et omdirigert fly skal derfor i utgangspunktet betraktes som innstilt. Domstolen gjør likevel et unntak: lander flyet på en flyplass som betjener flytrafikken til og fra samme by eller region som den bestilte, er det verken forenlig med forordningens formål eller med likebehandlingsprinsippet å likestille omdirigeringen med et innstilt fly. Kompensasjon kan da ikke kreves på det grunnlaget. Saken vurderes i stedet etter reglene om forsinkelse. Betjener flyplassen ikke samme by eller region, gjelder hovedregelen. EU-domstolen har bekreftet at en slik omdirigering kan gi rett til kompensasjon på grunn av innstilt fly (beslutning 6. oktober 2021 i sak C-253/21, TUIfly).

Spørsmålet ble avgjort 22. april 2021 i sak C-826/19, WZ mot Austrian Airlines AG, av EU-domstolens fjerde avdeling etter en anmodning om en prejudisiell uttalelse fra Landesgericht Korneuburg i Østerrike. Passasjeren hadde én bestilling for en reise Klagenfurt-Wien-Berlin Tegel 21. mai 2018, med planlagt ankomst til Tegel 22:20. Fordi flyet ikke kunne lande på Tegel på grunn av det gjeldende forbudet mot nattflyging, ble det omdirigert til Berlin Schönefeld, dit passasjeren kom 23:18.

Domstolen forklarer likebehandlingen med et eksempel. Hvis omdirigeringen regnes som innstilt fly, ville en passasjer som etter transport er framme på den bestilte flyplassen med mindre enn tre timers forsinkelse få kompensasjon, mens en passasjer som har landet på riktig flyplass med tilsvarende forsinkelse ikke ville få noe, til tross for en likeartet ulempe. Samtidig uttalte domstolen at en passasjer ved en slik omdirigering i utgangspunktet har rett til kompensasjon etter forordningen hvis han eller hun kommer fram til endelig bestemmelsessted tre timer eller mer etter den ankomsttiden selskapet opprinnelig fastsatte.

Det relevante tidspunktet er ikke når flyet landet på reserveflyplassen, men når du etter transport faktisk kommer fram til flyplassen bestillingen gjaldt, eller eventuelt til et annet nærliggende bestemmelsessted som er avtalt med selskapet. Ventetiden på transporten og reisetiden mellom flyplassene regnes dermed med. Omvendt innebærer det, som domstolen også påpeker, at et selskap kan unngå plikten til å betale kompensasjon etter artikkel 7 hvis det sørger for at passasjerene er framme uten en forsinkelse på tre timer eller mer i forhold til den opprinnelig planlagte ankomsttiden.

Selve tretimersgrensen kommer ikke fra denne dommen, men fra de forente sakene C-402/07 og C-432/07, Sturgeon m.fl., av 19. november 2009. Der ble passasjerer på kraftig forsinkede flyginger likestilt med passasjerer på innstilte flyginger når det gjelder retten til kompensasjon. Kompensasjon utbetales likevel ikke hvis selskapet kan vise ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.

Denne artikkelen beskriver reglene som gjelder til og med 22. oktober 2027. Fra 23. oktober 2027 anvendes forordning (EU) 2026/2202, som endrer forordning 261/2004. Når den begynner å gjelde i Norge, er ikke fastsatt, siden den først må tas inn i EØS-avtalen. Etter den nye definisjonen i artikkel 2 bokstav l regnes en flyging som er omdirigert til en annen flyplass enn den på billetten, og som ikke kan fortsette dit, uttrykkelig som innstilt. Unntaket for flyplasser som betjener samme by eller region står i den nye artikkel 5 nr. 6. Det gjelder bare hvis flyselskapet har ordnet transport til flyplassen som er angitt på billetten, og forsinkelsen dit ikke er mer enn tre timer.