Voucher i stedet for penger ved innstilt fly: må du ta imot?

Når et fly blir innstilt eller forsinket, kan to ulike krav oppstå, og de kan blandes sammen i flyselskapets tilbud. Det ene er kompensasjonen etter artikkel 7: et fast beløp som beregnes etter flyreisens lengde, ikke etter hva billetten kostet. Det andre er refusjonen etter artikkel 8 nr. 1 bokstav a: hele billettprisen for den delen eller de delene av reisen som ikke er gjennomført, og for allerede gjennomførte deler hvis reisen ikke lenger har noen hensikt i forhold til din opprinnelige reiseplan, hvis du velger refusjon i stedet for omruting. Inngår flygingen i en pakkereise, er det som regel reisearrangøren, ikke flyselskapet, som skal betale tilbake (artikkel 8 nr. 2; mer om det i spørsmålene nedenfor).

Det som forener dem, er betalingsmåten. Artikkel 7 nr. 3 nevner kontant betaling, elektronisk bankoverføring, bankgiro og sjekk, og setter reisekuponger og/eller andre tjenester i en egen kategori som krever passasjerens skriftlige samtykke. Artikkel 8 nr. 1 bokstav a viser tilbake til nettopp artikkel 7 nr. 3 og setter samtidig en frist på sju dager for refusjonen. En voucher er dermed et unntak som bare gjelder hvis du selv samtykker, ikke et alternativ flyselskapet kan velge for deg.

Forordningen gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen og er gjennomført ved forskrift FOR-2005-02-17-141.

Et tilbud som kalles goodwill, trenger ikke bety at selskapet erkjenner at forordningen gjelder. Les om tilbudet er knyttet til at du gir avkall på videre krav. Det er lov å tilby, og det kan være rimelig å takke ja, men det erstatter ikke en vurdering av hva artikkel 7 ville gi for din strekning. Hvordan et akseptert tilbud skal vurderes rettslig, avhenger av hva du og selskapet faktisk ble enige om.

Artikkel 15 begrenser hvor langt en ansvarsfraskrivelse rekker. Etter artikkel 15 nr. 1 kan forpliktelsene overfor passasjerene etter forordningen ikke begrenses eller fravikes, for eksempel ved et unntak eller en begrensende klausul i transportavtalen. Artikkel 15 nr. 2 tar sikte på situasjonen der et slikt unntak eller en begrensende klausul likevel anvendes, eller der passasjeren ikke er riktig informert om sine rettigheter og derfor har godtatt en lavere kompensasjon enn forordningen fastsetter: da har passasjeren fortsatt rett til å gå rettens vei hos kompetent domstol eller organ for å kreve ytterligere kompensasjon.

Er ansvarsfraskrivelsen et ferdigtrykt standardvilkår som ikke har vært gjenstand for individuell forhandling, kan den dessuten prøves etter reglene om urimelige avtalevilkår i forbrukeravtaler, som bygger på rådsdirektiv 93/13/EØF: etter artikkel 3 nr. 1 skal et slikt vilkår anses som urimelig hvis det, i strid med kravet om god tro, medfører en betydelig ubalanse i partenes rettigheter og plikter til skade for forbrukeren, og etter artikkel 6 nr. 1 skal medlemsstatene bestemme at urimelige vilkår ikke er bindende for forbrukeren. EU-domstolen har slått fast at et vilkår i en avtale som skal løse en oppstått tvist, der forbrukeren gir avkall på å føre sine krav for domstol, kan anses som urimelig, særlig hvis forbrukeren ikke har fått den informasjonen som trengtes for å forstå de rettslige følgene (sak C-452/18, domslutningen punkt 4; saken gjaldt et boliglån). Om et enkelt vilkår er urimelig, avgjøres av kompetent domstol i det enkelte tilfellet.

Artikkel 12 nr. 1 gjelder ytterligere kompensasjon: anvendelsen av forordningen berører ikke passasjerens rett til ytterligere kompensasjon, men kompensasjon som er gitt etter forordningen, kan trekkes fra slik kompensasjon. Selve voucheren reguleres ikke av artikkel 12. Hva den skal regnes mot, avgjøres av hva du og selskapet faktisk ble enige om, og det er én grunn til å få avtalen skriftlig.

Som sammenligningsgrunnlag finnes Kommisjonens anbefaling (EU) 2020/648 av 13. mai 2020 om kuponger som tilbys passasjerer og reisende som et alternativ til refusjon for innstilte pakkereise- og transporttjenester i lys av covid-19-pandemien. Den er en anbefaling, altså ikke bindende rett, gjelder kuponger i stedet for refusjon av billetten og ble skrevet i covid-19-sammenheng. Men den bygger på at kupongen aksepteres frivillig (punkt 1), sier at refusjon i form av kupong bare er mulig hvis passasjeren samtykker (fortalens punkt 8), og anbefaler en gyldighetstid på minst tolv måneder, tilstrekkelig effektiv og robust beskyttelse mot transportselskapets eller arrangørens insolvens og at kuponger for transporttjenester bør kunne overføres til en annen passasjer uten ekstra kostnad. Mangler tilbudet du har fått disse egenskapene, er det et saklig argument i en forhandling, ikke et regelbrudd. Insolvensspørsmålet er det mest konkrete: en voucher er en fordring på flyselskapet, et beløp på en bankkonto er det ikke.