Fuglekollisjon og gjenstander på rullebanen: ekstraordinært, men bare for tiden det faktisk forårsaket

Ved innstilt flyging, og ved forsinkelse på minst tre timer til endelig bestemmelsessted, kan forordning 261/2004 gi rett til økonomisk kompensasjon. Unntaket står i artikkel 5 nr. 3: flyselskapet slipper å betale bare hvis det kan godtgjøre at innstillingen eller forsinkelsen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. EU-domstolen stiller to krav som begge må være oppfylt: hendelsen må ligge utenfor selskapets normale drift og utenfor dets faktiske kontroll.

Fuglekollisjon ble prøvd i sak C-315/15, Pešková og Peška mot Travel Service, der domstolens tredje avdeling 4. mai 2017 slo fast at en kollisjon mellom et fly og en fugl omfattes av begrepet ekstraordinære omstendigheter. Bakgrunnen var en flyging Burgas–Ostrava 10. august 2013 som kom frem fem timer og tjue minutter for sent.

Også rusk og søl på rullebanen har vært prøvd for EU-domstolen. I sak C-501/17, Germanwings mot Pauels, konstaterte domstolen 4. april 2019 at en dekkskade forårsaket av et fremmedlegeme som ligger på flyplassens rullebane, omfattes av begrepet ekstraordinære omstendigheter: en skade som utelukkende skyldes et slikt legeme, noe selskapet må godtgjøre, hører ikke til selskapets normale drift, og siden renholdet av banen ikke inngår i selskapets oppgaver, ligger den utenfor selskapets faktiske kontroll. I saken satt det en skrue i et dekk på flyet som skulle fly Dublin–Düsseldorf 28. august 2015. I sak C-159/18, Moens mot Ryanair, kom domstolen 26. juni 2019 til samme resultat for bensin på banen som førte til at banen ble stengt, men domslutningen hviler på et uttrykkelig vilkår: bensinen stammet ikke fra et luftfartøy som tilhørte selskapet som utførte flygingen.

At hendelsen er ekstraordinær, betyr ikke at hele forsinkelsen er beskyttet. Pešková-dommen inneholder en regel som er lett å overse: har forsinkelsen flere årsaker, skal den delen som kan tilskrives den ekstraordinære omstendigheten, trekkes fra den samlede forsinkelsen, og først deretter vurderes det om det som gjenstår, når opp til tre timer til endelig bestemmelsessted. Fradraget forutsetter at selskapet godtgjør at akkurat denne delen av forsinkelsen skyldes en ekstraordinær omstendighet som ikke kunne vært unngått, og at det traff alle rimelige tiltak for å unngå følgene. Har selskapet ikke gjort det, teller også denne tiden med. Tretimersgrensen kommer i sin tur ikke fra disse dommene, men fra de forente sakene C-402/07 og C-432/07, Sturgeon m.fl., der domstolen 19. november 2009 slo fast at et tidstap på tre timer eller mer ved ankomst til endelig bestemmelsessted kan gi samme rett til kompensasjon som en innstilt flyging.

Samme dom setter også en grense for hva selskapet kan skylde på fuglen. Har en kompetent ekspert allerede kontrollert flyet etter kollisjonen, og selskapet deretter velger å la en egen ekspert gjøre kontrollen om igjen, kan den nye kontrollen ifølge domstolen ikke anses som et tiltak tilpasset situasjonen, og forsinkelsen den forårsaker, skyldes ikke ekstraordinære omstendigheter. Domstolen uttalte seg dessuten om det andre leddet i artikkel 5 nr. 3: de rimelige tiltakene omfatter forebyggende kontrolltiltak mot fugler, forutsatt at selskapet faktisk kan gjennomføre dem, at de ikke tvinger selskapet til urimelige ofre sett i forhold til foretakets kapasitet, og at selskapet godtgjør at tiltakene faktisk ble gjennomført for den flygingen der kollisjonen skjedde. Bare tiltak som faktisk påligger selskapet, teller, ikke tiltak som for eksempel flyplassen eller flygekontrollen har ansvaret for. I C-159/18 kom domstolen derimot til at en banestenging av dette slaget ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.