Flyselskapet svarer ikke: slik kan kravet gå videre

Forordningen har ingen bestemmelse om hvor raskt et flyselskap må svare på et krav, og ingen bestemmelse om at manglende svar skal leses som nei eller som ja. At selskapet ikke hører fra seg, er derfor ikke en rettslig innvending mot kravet, og det flytter ikke bevisbyrden. Vil selskapet ved et innstilt fly unngå å betale kompensasjon med henvisning til ekstraordinære omstendigheter, er det etter artikkel 5 nr. 3 selskapet selv som må vise at innstillingen skyldtes slike omstendigheter, og at de ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Taushet beviser ingenting.

Forordningen pålegger derimot selskapet å informere. Etter artikkel 14 nr. 2 skal den som er nektet ombordstigning eller har fått flyet innstilt, få en skriftlig melding om reglene for kompensasjon og assistanse, og det samme gjelder passasjerer som er forsinket med minst to timer. Passasjerene skal også få skriftlig informasjon om hvordan de kan kontakte det nasjonale organet som nevnes i artikkel 16. Artikkel 15 slår fast at forpliktelsene etter forordningen ikke kan begrenses eller utelukkes, for eksempel ved et unntak eller en begrensende klausul i transportavtalen.

I Norge fører Luftfartstilsynet tilsyn med at forordningen følges for flyginger fra lufthavner på norsk territorium, og forskriften (FOR-2005-02-17-141) åpner for overtredelsesgebyr ved brudd på blant annet artikkel 14. Et selskap som ikke har gitt den påkrevde informasjonen, har altså brutt en egen plikt. At selskapet bruker lang tid på å svare på kravet ditt, er derimot ikke i seg selv et brudd, siden forordningen ikke har noen svarfrist.

Hvor langt tilbake et krav kan føres, styres ikke av forordningen, men av nasjonale regler, og fristene kan være ulike fra land til land (kommisjonens tolkningsretningslinjer, punkt 9.2). Etter norsk rett slo Høyesterett i 2024 fast at krav på standardkompensasjon foreldes etter den alminnelige treårsfristen i foreldelsesloven (HR-2024-1200-A). Fristen regnes fra den dagen du tidligst kan kreve betaling (foreldelsesloven § 3 nr. 1). Hvordan en skriftlig purring virker inn på foreldelsen, går vi ikke inn på her.

Skal saken til Transportklagenemnda Fly, gjelder i tillegg en egen frist: klagen må sendes senest ett år etter at du reklamerte skriftlig til flyselskapet (transportklagenemndforskriften § 5-2). Det trygge er å regne fra den første skriftlige henvendelsen til selskapet, ikke fra en senere purring. Et skriftlig krav som sendes tidlig, og et bevis på når det ble sendt, gjør det enklere å holde fristene. Har du allerede sendt kravet i tide, er dette ivaretatt. Fra 23. oktober 2027 kommer en frist på ni måneder i EU, se nederst i artikkelen.

Det første trinnet er vanligvis en skriftlig purring til flyselskapet som viser til det opprinnelige kravet med dato. EU-kommisjonens retningslinjer anbefaler at flyselskapet svarer innen to måneder, og transportklagenemndforskriften åpner for klage til nemnda etter fire uker uten endelig skriftlig svar. Begge deler er pekepinner, ikke frister flyselskapet er bundet av. Det kan være nyttig å bruke selskapets kravskjema eller kundeserviceadresse og å ta vare på både det som ble sendt og en eventuell automatisk bekreftelse.

Det andre trinnet er Transportklagenemnda Fly. Du må først ha klaget skriftlig til flyselskapet. Har du ikke fått et endelig skriftlig svar innen fire uker, kan du bringe saken inn for nemnda. Har selskapet gitt et foreløpig svar, kan fristen forlenges, men den kan ikke settes lenger enn åtte uker, og etter åtte uker kan du uansett klage. Alle flyselskaper som flyr i, til eller fra Norge, er omfattet. Klagen sendes via Norsk ReiselivsForum, som er nemndas sekretariat.

Holder selskapet til i et annet EU/EØS-land, hjelper Forbruker Europa gratis. Luftfartstilsynet peker også på at du kan kontakte håndhevingsmyndigheten i landet der hendelsen skjedde, og EU-kommisjonen har en oversikt over disse organene.

Nemndas avgjørelser er rådgivende. Kommisjonens retningslinjer nevner at et krav om kompensasjon også kan føres for nasjonal domstol. Nemnda kan avvise saker som allerede er til behandling i de alminnelige domstolene, og mens saken ligger i nemnda, kan ikke en part bringe den inn for domstolene (transportklagenemndforskriften § 1-12 og § 6-1). Kostnader og risiko ved en rettssak bør undersøkes på forhånd.

Forordning (EU) 2026/2202, som endrer forordning 261/2004, ble kunngjort i Den europeiske unions tidende 2. oktober 2026. Etter den nye artikkel 7 nr. 9 skal krav om kompensasjon sendes innen ni måneder fra den faktiske avreisedatoen på billetten. Flyselskapet skal straks bekrefte at kravet er mottatt, og innen 30 kalenderdager enten betale eller begrunne hvorfor det ikke betaler. Forordningen innfører også en klageordning hos flyselskapene med egne svarfrister (ny artikkel 15a).

Forordningen gjelder i EU fra 23. oktober 2027 (artikkel 3). Når reglene begynner å gjelde i Norge, er ikke fastsatt. Fram til da gjelder det som er beskrevet ovenfor: ingen svarfrist i forordningen og norske foreldelsesregler. Forordningen sier ikke uttrykkelig hvordan de nye fristene virker på flyginger før 23. oktober 2027.