Flyselskapet sa nei: slik kan et avslag bestrides

Kompensasjon ved innstilt fly følger av artikkel 5 nr. 1 bokstav c i forordning 261/2004, og EU-domstolen har slått fast at passasjerer som kommer fram til endelig bestemmelsessted tre timer eller mer etter den opprinnelig fastsatte ankomsttiden, kan påberope seg den samme retten til kompensasjon etter artikkel 7 (de forente sakene C-402/07 og C-432/07, Sturgeon m.fl., dom 19. november 2009). Domstolen har formulert unntaket i artikkel 5 nr. 3 slik at det omfatter både et innstilt fly og en forsinkelse av ankomsttiden på tre timer eller mer (sak C-315/15, premiss 20 og 27). Samme vurdering gjelder altså i begge tilfellene. Artikkel 5 nr. 3 er et unntak fra hovedregelen, og domstolen har slått fast at en bestemmelse som er et unntak fra unionsregler som skal beskytte forbrukerne, skal tolkes strengt (sak C-549/07, Wallentin-Hermann mot Alitalia, dom 22. desember 2008, premiss 17 og 20).

Unntaket har to ledd, og begge må være oppfylt: det må ha foreligget en ekstraordinær omstendighet, og den som påberoper seg den, må i tillegg vise at omstendighetene ikke kunne vært unngått med tiltak tilpasset situasjonen (C-549/07, premiss 40). Det andre leddet er strengt. Selskapet må vise at det var åpenbart at det ikke kunne unngått at omstendighetene førte til at flyet ble innstilt, eller til en forsinkelse av ankomsttiden på tre timer eller mer, selv om alle tilgjengelige ressurser i form av personell og utstyr og alle tilgjengelige økonomiske ressurser var brukt, uten å gjøre urimelige ofre sett i lys av selskapets kapasitet på det aktuelle tidspunktet (C-549/07, premiss 41, og C-315/15, premiss 29).

Forordningen foreskriver i dag ingen bestemt form for et avslagsbrev. Men et avslag som bare nevner en kategori, sier ingenting om noen av de to leddene, og det er disse leddene selskapet til syvende og sist må kunne dokumentere. Det som kan etterspørres, er den konkrete hendelsen, hvorfor den skal ligge utenfor selskapets normale virksomhet og faktiske kontroll, hvordan den påvirket akkurat din flyging, og hvilke tiltak selskapet iverksatte.

Noen ganger gjør den det. I sak C-315/15, Pešková og Peška mot Travel Service, dom 4. mai 2017, slo domstolen fast at en kollisjon mellom et fly og en fugl omfattes av begrepet ekstraordinære omstendigheter. Men dommen stoppet ikke der, og det er den andre halvdelen som er nyttig når et avslag vurderes: også da må de rimelige tiltakene dokumenteres. Domstolen kom til at de rimelige tiltakene omfatter kontrolltiltak for å forebygge forekomst av fugler, hvis selskapet faktisk kan iverksette slike tiltak uten å gjøre urimelige ofre sett i lys av sin kapasitet. I så fall er det selskapet som må vise at tiltakene faktisk ble iverksatt for den flygingen der kollisjonen skjedde (domsslutningen punkt 3 og premiss 44–47).

I samme sak slo domstolen fast at et innstilt eller sterkt forsinket fly ikke skyldes ekstraordinære omstendigheter når årsaken er at selskapet, etter at sikkerhetskontrollen som kreves etter en fuglekollisjon allerede var utført av en autorisert ekspert, valgte å bruke en egen ekspert til å gjøre kontrollen om igjen. Domstolen behandlet også det blandede tilfellet: skyldes en forsinkelse på tre timer eller mer bare delvis en ekstraordinær omstendighet, trekkes den delen fra den samlede forsinkelsen. Fradrag kan imidlertid ikke gjøres hvis selskapet ikke har truffet de rimelige tiltakene som kreves, og det er selskapet som må vise at den delen av forsinkelsen skyldes en ekstraordinær omstendighet som ikke kunne vært unngått (premiss 50 og 52).