Separate billetter: hvem har ansvaret når du ikke rekker neste fly?

Forordningen er bygget rundt enkeltflyginger. Virkeområdet i artikkel 3 nr. 1 tar utgangspunkt i hvor flygingen går fra og hvilket selskap som utfører den, og artikkel 2 bokstav b definerer det transporterende luftfartsselskapet som et selskap som utfører eller har til hensikt å utføre en flyging i henhold til en avtale med en passasjer. Et krav rettes derfor mot selskapet som utførte flygingen som ble rammet.

Avgjørende for hvor mye forsinkelse som teller, er definisjonen i artikkel 2 bokstav h. Endelig bestemmelsessted er bestemmelsesstedet på billetten som legges fram i innsjekkingsskranken, eller, ved direkte tilknyttede flyginger, bestemmelsesstedet for passasjerens siste flyging. Har du to billetter, slutter billetten du sjekker inn på, ved byttestedet. Det er dit forsinkelsen måles, uansett hvor du egentlig skulle.

Kommisjonens tolkningsretningslinjer sier dette uttrykkelig i punkt 4.4.2: har passasjerene to separate billetter for to etterfølgende flyginger, og den første flygingen forsinkes slik at de ikke rekker å sjekke inn til den neste, er luftfartsselskapene ikke forpliktet til å betale kompensasjon. Samme punkt tilføyer at passasjerene likevel kan ha rett til kompensasjon fra selskapet som utfører den første flygingen, hvis akkurat den flygingen er sterkt forsinket (se nedenfor). Retningslinjene er Kommisjonens tolkning og binder ikke domstolene, men de viser hvordan regelverket er ment å leses. Vi har ikke funnet noen avgjørelse fra EU-domstolen som tar stilling til separate billetter direkte. Konklusjonen bygger på forordningens virkeområde, definisjonen av endelig bestemmelsessted og retningslinjene.

Skillelinjen går tydeligst fram av sakene der hele reisen lå på én bestilling. I sak C-502/18, CS m.fl. mot České aerolinie (niende avdeling, 11. juli 2019), hadde elleve passasjerer én enkelt bestilling Praha–Abu Dhabi–Bangkok. Den første strekningen ble fløyet i rute av České aerolinie, mens den andre ble utført av Etihad Airways i henhold til en codeshare-avtale og kom fram 488 minutter for sent. Domstolen kom til at en reise med tilknyttede flyginger som omfattes av én enkelt bestilling, utgjør en helhet, og at passasjerene kunne rette kravet mot EU-selskapet som hadde inngått transportavtalen med dem og utført den første flygingen, selv om forsinkelsen oppsto på en strekning dette selskapet ikke fløy.

Sak C-436/21, flightright mot American Airlines (åttende avdeling, 6. oktober 2022), går ett skritt lenger. Et reisebyrå hadde satt sammen Stuttgart–Zürich–Philadelphia–Kansas City, fakturert en totalpris og utstedt én billett, med flyginger utført av selskaper som ikke hadde noe særskilt rettsforhold til hverandre. Domstolen tolket artikkel 2 bokstav h slik at det likevel var en direkte tilknyttet flyging, og at en passasjer som reiser fra en flyplass i EU og kommer fram sterkt forsinket til bestemmelsesstedet for den siste flygingen, kan gjøre gjeldende en rett til kompensasjon etter artikkel 7.

Det avgjørende var altså ikke om selskapene samarbeidet. Det var at et reisebyrå hadde satt sammen reisen, tatt en totalpris og utstedt én billett. En såkalt self-transfer, der en bestillingsplattform setter sammen to avganger, men selger dem som to billetter med to bestillingsnumre, havner derfor sannsynligvis på den andre siden av skillelinjen. Bestillingsbekreftelsen er derfor det første man bør se på: ett billettnummer og én totalpris peker mot en sammenhengende reise, to bestillingsnumre mot to reiser.