«Alle rimelige tiltak»: kravet som kan felle et avslag

Ordlyden er avgjørende. Flyselskapet er ikke forpliktet til å betale kompensasjon etter artikkel 7 hvis det kan godtgjøre at innstillingen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Setningen inneholder to selvstendige krav, og det er selskapet som må vise at begge er oppfylt.

Det første vilkåret gjelder hendelsen: ifølge EU-domstolen omfattes bare hendelser som etter sin art eller sitt opphav faller utenfor luftfartsselskapets normale virksomhet og ligger utenfor dets faktiske kontroll. Det andre vilkåret gjelder selskapets egen opptreden, altså hva som ble gjort før, under og etter hendelsen. Et avslag som bare nevner årsaken, svarer derfor på halve regelen.

EU-domstolen har presisert hva som kreves for det andre vilkåret. Selskapet skal vise at det traff tiltak tilpasset situasjonen og brukte alle tilgjengelige ressurser i form av personell, utstyr og økonomiske midler for å unngå at flygingen ble innstilt eller vesentlig forsinket. I fuglekollisjonssaken C-315/15 krevde domstolen i tillegg at selskapet viser at de forebyggende tiltakene det påberoper seg, faktisk ble truffet for den aktuelle flygingen. Det er ikke tilstrekkelig å peke på rutiner som finnes på papiret.

Vurderingen begynner før forstyrrelsen. I sak C-294/10, Eglītis og Ratnieks mot Latvijas Republikas Ekonomikas ministrija, slo EU-domstolen 12. mai 2011 fast at et luftfartsselskap allerede ved planleggingen av flygingen rimeligvis skal regne med risikoen for forsinkelser hvis ekstraordinære omstendigheter skulle inntreffe. Selskapet skal derfor planlegge med en viss reservetid som, hvis mulig, gjør det mulig å gjennomføre flygingen når den ekstraordinære omstendigheten har opphørt.

Domstolen var samtidig tydelig på at det ikke kan fastsettes noen generell minste reservetid som gjelder uten unntak for alle flyselskaper i alle situasjoner. Vurderingen gjøres i det enkelte tilfellet og opp mot selskapets egen kapasitet på det aktuelle tidspunktet: reservetiden skal ikke være så omfattende at den tvinger selskapet til urimelige ofre.

Til planleggingen hører også følgevirkningene. Domstolen nevnte som eksempler vanskeligheter med å få ny plass i flykorridoren og landingsvilkårene på bestemmelsesflyplassen, herunder at den kan være helt eller delvis stengt på visse timer om natten, men bare i den grad risikoene var forutsigbare og mulige å beregne. At den ekstraordinære omstendigheten har opphørt, avgjør altså ikke saken alene: spørsmålet blir også om selskapet hadde planlagt med en rimelig reservetid for å kunne fly da det igjen var mulig.

Det andre vilkåret gjelder også hva selskapet gjør etter forstyrrelsen. I sak C-74/19, LE mot Transportes Aéreos Portugueses SA, vurderte EU-domstolen 11. juni 2020 et tilfelle der selskapet hadde omrutet passasjeren til en egen flyging som kom frem først dagen etter den opprinnelig planlagte ankomsten. Domstolen fant at en slik omruting ikke uten videre kan anses som et rimelig tiltak.

Selskapet skal i stedet vurdere alle alternativer som gir en kortere forsinkelse enn selskapets egen neste flyging: direkte flyginger og flyginger med mellomlanding, også slike som utføres av andre luftfartsselskaper, uansett om de inngår i samme allianse eller ikke. Unntak gjelder hvis slike alternativer mangler eller ville innebære urimelige ofre for selskapet sett i forhold til dets kapasitet.

Derfor er spørsmålet «hvilke alternativer vurderte dere?» minst like viktig som spørsmålet om årsaken. Hadde det gått en avgang samme kveld med et annet selskap, er det flyselskapet ditt som må forklare hvorfor den ikke ble brukt.