Sykdom eller dødsfall i besetningen, og grensen mot personalmangel på flyplassen

Ved innstilt fly, og ved en forsinkelse på tre timer eller mer til endelig bestemmelsessted, kan forordning 261/2004 gi rett til økonomisk kompensasjon etter artikkel 7. Et unntak gjelder hvor tidlig du fikk beskjed: får du beskjed om innstillingen minst to uker før planlagt avgang, utbetales ingen kompensasjon, uansett årsak. Med kortere varsel gjelder det samme hvis du samtidig får tilbud om omruting nær de opprinnelige tidspunktene. Får du beskjeden mindre enn sju dager før avgang, for eksempel når besetningen plutselig blir syk, skal omrutingen la deg reise høyst én time tidligere og nå endelig bestemmelsessted senest to timer etter planlagt ankomsttid (artikkel 5 nr. 1 bokstav c). Et annet unntak gjelder årsaken: etter artikkel 5 nr. 3 slipper flyselskapet å betale bare hvis det kan vise at forstyrrelsen skyldtes ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet. Bevisbyrden ligger altså hos selskapet, ikke hos deg.

EU-domstolens faste praksis stiller to krav til en slik omstendighet: hendelsen skal etter sin art eller sin opprinnelse falle utenfor selskapets normale virksomhet, og den skal ligge utenfor selskapets faktiske kontroll. Vilkårene er kumulative, begge må være oppfylt, og vurderingen gjøres fra sak til sak. Siden artikkel 5 nr. 3 er et unntak fra prinsippet om kompensasjon, skal begrepet dessuten tolkes strengt.

Ved det andre vilkåret, kontrollen, skiller domstolen mellom hendelser med intern og ekstern opprinnelse. Eksterne hendelser er de som skyldes naturen eller en tredjeparts handlinger, for eksempel et annet flyselskap, eller en offentlig eller privat aktør som forstyrrer flytrafikken eller flyplassvirksomheten. Grensen mellom syk besetning og personalmangel på flyplassen trekkes likevel først og fremst ved det første vilkåret: den egne besetningen hører til selskapets normale virksomhet, mens generelle mangler hos flyplassoperatøren kan falle utenfor.

Spørsmålet om syk eller død besetning ble avgjort av EU-domstolens tredje avdeling 11. mai 2023, i de forente sakene C-156/22–C-158/22, TAP Portugal mot flightright og Myflyright. Bakgrunnen: 17. juli 2019 skulle TAP fly Stuttgart–Lisboa med planlagt avgang kl. 06.05. Klokken 04.15 samme morgen ble andrepiloten funnet død i hotellsengen sin. Hele besetningen var sjokkert og erklærte seg ute av stand til å gjennomføre flygingen, og fordi det ikke fantes tilgjengelig erstatningspersonell utenfor TAPs base, ble flygingen innstilt. TAP nektet å betale og viste til artikkel 5 nr. 3.

Domstolens svar var kort: et plutselig fravær på grunn av sykdom eller dødsfall like før planlagt avgang, hos et besetningsmedlem som er nødvendig for å gjennomføre flygingen, omfattes ikke av begrepet ekstraordinære omstendigheter.

Begrunnelsen er at tiltak som gjelder flyselskapets eget personale, inngår i selskapets normale virksomhet, og dit hører planleggingen av besetningen og de ansattes arbeidstid. Et flyselskap kan i sin virksomhet bli stilt overfor at ansatte plutselig blir syke eller dør, også like før avgang, og må regne med slikt i planleggingen. Domstolen var tydelig på to punkter. Det er selve fraværet, ikke den nøyaktige medisinske årsaken, som er hendelsen: en død medarbeider skiller seg rettslig ikke fra en akutt syk. Og at besetningsmedlemmet hadde gjennomgått de foreskrevne legeundersøkelsene uten anmerkning, endrer ingenting, fordi hvem som helst kan rammes av plutselig sykdom eller død. Det første vilkåret var dermed ikke oppfylt, og domstolen trengte ikke vurdere det andre.

Den 16. mai 2024 behandlet domstolens niende avdeling den andre siden av grensen, i sak C-405/23, Touristic Aviation Services mot Flightright. En flyging fra Köln/Bonn til Kos 4. juli 2021 kom fram 3 timer og 49 minutter for sent. Forsinkelsen hadde flere årsaker: det foregående flyet var allerede 1 time og 17 minutter forsinket på grunn av mangel på innsjekkingspersonale, den langsomme bagasjelastingen ga ytterligere 2 timer og 13 minutters forsinkelse fordi flyplassoperatøren som hadde ansvaret for tjenesten, hadde personalmangel, og endrede værforhold etter at flydørene var lukket, la på ytterligere 19 minutter. Tolkningsspørsmålet gjaldt bare den midterste delen.

Domstolens svar: personalmangel hos flyplassoperatøren som har ansvaret for lasting av bagasje på flyene, kan utgjøre en ekstraordinær omstendighet. Formuleringen er viktig: kan, ikke er. Vurderingen i det enkelte tilfellet overlot domstolen til den nasjonale domstolen. Den skal avgjøre om manglene som ble konstatert ved lastingen, var generelle, i så fall hører de ikke til flyselskapets normale virksomhet, og om de lå utenfor flyselskapets faktiske kontroll. Hadde flyselskapet myndighet til å utøve faktisk kontroll over flyplassoperatøren, lå ikke manglene utenfor selskapets kontroll. Er begge vilkårene oppfylt, skal den nasjonale domstolen også vurdere om selskapet har vist at omstendigheten ikke kunne vært unngått til tross for alle rimelige tiltak. Domstolen pekte også på at forsinkelsen kunne vært unngått hvis selskapet hadde kunnet bruke en annen leverandør med tilstrekkelig kapasitet på det tidspunktet det visste eller burde ha visst at flyplassoperatøren manglet slik kapasitet.